En tidsreise

Å gå ned i vekt er nesten som en tidsreise. Å bli like lett som man var for 8 år siden, 15 år siden, osv. Samtidig blir man dessverre ikke yngre, så det er litt bittersøtt også. Spesielt for meg, som virkelig har satt livet på pause mens jeg har vært overvektig. Men det fins ingen pauseknapp, og i stedet føler jeg at jeg har tapt noen år. Men det er ingen vits i å gråte over nå, jeg får heller ta meg i nakken og leve livet mitt slik jeg vil fra nå av. :-)

---

The Biggest Loser - sesong 1
Herlige folk! Maurice og Drea, og alle andre.

Jeg nevnte The Biggest Loser i en post, og vil gjerne si litt mer som jeg har tenkt over. Jeg så sesong 12 forrige uke og denne uka ser jeg sesong 7. Jeg finner det som sagt motiverende og inspirerende å følge med på vekttap, trening og rørende historier som deltakerne forteller. Jeg har tenkt over det jeg skrev sist, og fikk litt lyst til å skrive ned det jeg synes er negativt med showet også. For det er jammen ikke bare positive ting!

The Biggest Loser - sesong 2
Var Matt og Suzy første Biggest Loser-paret?

For det første, så hater jeg "spillet". Jeg kan ikke fordra at mennesker blir stemt hjem. Jeg synes egentlig at alle sammen burde få være der fra start til slutt. Det er hjerteskjærende å se folk som tror de har funnet redningen bli sendt hjem uten å ha kommet i mål. En annen ting med spillet er at når folk har "immunitet" drikker de mye vann for å gjøre dårlige innveiinger, slik at neste innveiing kan bli enda bedre igjen.

The Biggest Loser - sesong 3

For det andre, mennesker er veldig forskjellige, og hva de klarer er også veldig forskjellig. Noen er veldig smarte, noen er atletiske, noen er snille, noen er veldig flinke til å snakke for seg osv osv. Så å skjære alle over samme kam blir utrolig feil. Å sende noen med et ødelagt kne inn i en løpekonkurranse kan aldri bli rettferdig. Og man ser at disse menneskene ofte dømmer de andre rundt seg ut fra hva de selv kan klare, istedenfor å bare konkludere med at folk er forskjellige. Det er faktisk nesten litt fascinerende, å se disse menneskene som kanskje burde være forståelsesfulle i forhold til dårlig fysisk form og det å bli sett ned på pga vekt være akkurat like fordømmende som andre mennesker.

The Biggest Loser - sesong 4
Kae i midten i fremre rekke ble en favoritt for meg.

For det tredje, så syns jeg vektleggingen av vektnedgang blir litt for mye. Folk blir forståelig nok veldig skuffet over platåer. Men å gå ned i vekt er faktisk IKKE enkel matematikk: Kalorier Ut Minus Kalorier Inn Er IKKE Lik Vekt Tapt. Det er ikke så enkelt! Metabolismen/forbrenningen varierer fra person til person, der utallige faktorer som kjønn, vekt, høyde, muskelmasse, hormoner osv spiller inn! NEI, man kan ikke si at hvis en person har tre dårlige uker etter hverandre på vekta, så har de ikke jobbet godt nok. Det kan godt hende de har jobbet helt fantastisk bra med trening, og spist riktig, men at det likevel ikke går. Så i bunn og grunn liker jeg kanskje ikke at det er en konkurranse i vektnedgang.

The Biggest Loser - sesong 5
Jeg heier på Bernie og Brittany på blått lag!

For det fjerde, så syns jeg det virker som noen av deltakerne blir litt urettferdig fremstilt. Jeg mener, det er helt umulig for meg å si hva som virkelig foregår på denne ranchen. Men hvis de som redigerer episodene vil fremstille noen som late, så er det veldig lett å klippe sammen ting slik at det ser ut som om en person tar pause hele tiden. Jeg syns egentlig de burde holde seg for gode til det; ikke fremstill folk så negativt, husk at de må takle livet etterpå også!

I tillegg, som jeg sa sist, så blir det litt vel ekstremt det disse deltakerne går gjennom. 10-12 timer trening hver dag, det er jo helt umulig for en normal person å få til resten av livet. Men det spørs vel om 3 timer trening i uka hadde blitt litt for treigt til å kunne være god TV-underholdning...

Jeg har nå sett alle sesonger utenom 8, 14, 15 og 16, så det er nok ikke lenge før jeg er ferdig og enten må starte over igjen eller finne noe annet å se på. ;)

---

I går gjorde jeg løpeprogrammet for tredje gang, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til det videre. Jeg har lenge hatt problemer med ryggen min, og jeg synes egentlig at det gjør vondt når jeg løper. MEN, det er jo ikke sikkert at det er skummel-vondt, det kan jo hende at muskler og annet interiør bare får litt vennlig juling som ikke er skummel! Men så er det det med styrketrening da. Jeg har virkelig trua på styrketrening, og har lyst til å komme i gang med det. Samtidig vil jeg ikke bite over for mye. Jeg må tenke over dette litt de neste dagene...