Innveiing: 10 uker postop

Fornøyd med siden sist

Fysisk aktivitet: Jeg har gått turer nesten hver dag, og trente styrke en dag! Denne uka blir det 2-3 økter. :)
Snacks: Jeg har ikke spist godteri eller junk-food i hele juni, juli og august.
Vitaminer: Har stort sett tatt dem, bortsett fra lørdag da jeg var magesyk. (Det var virkelig ikke vits i å ta dem.)

Misfornøyd med siden sist

Vann/væske.
Proteiner.

Diverse

Vekta stoppet egentlig litt opp denne uka, men så ble jeg magesyk natt til lørdag; diaré og feber. Jeg har vært skikkelig slapp hele helga, og litt redd for å bli dehydrert. Har drukket så mye som jeg har klart for å bøte på at jeg var på do 12 (!) ganger!

Mitt utgangspunkt

1,58 m høy.

Vekt ved konsultasjonen var 102,0 kg, som ga 40,9 i BMI.

Innveiing

Uke Dato	Vekt	BMI	Bryst	Midje (smaleste)	Mage (navle)	Overarm	Rumpe	Lår
Start 21.06.15	98,1	39,3	122	105	128	35	128	73
1 uke 29.06.15	95,6	38,3	-	-	-	-	-	-
2 uker 06.07.15	93,1	37,3	-	-	-	-	-	-
3 uker 13.07.15	92,1	36,9	-	-	-	-	-	-
4 uker/ 1 mnd 20.07.15	91,4	36,6	116	103	119	33	122	69
5 uker 27.07.15	90,5	36,3	-	-	-	-	-	-
6 uker 03.08.15	89,3	35,8	-	-	-	-	-	-
7 uker 10.08.15	87,7	35,1	-	-	-	-	-	-
8 uker 17.08.15	86,5	34,6	-	-	-	-	-	-
9 uker/ 2 mndr 24.08.15	85,7	34,3	112	97	111	32	119	64
10 uker 31.08.15	84,4	33,8	-	-	-	-	-	-

Er det ikke deilig...

Å være støl? ;-)

Jeg mener det!

Jeg kan nesten ikke gå i dag! Ikke bare gjorde jeg benpress på onsdag, jeg gjorde også leggøvelser. Resultatet er at i dag kan jeg nesten ikke gå. Bare nesten, for lårene fungerer heldigvis fint. Triceps, bryst og skuldre er også ganske mørbankede, men jeg trenger heldigvis ikke dem for å gå. Alt i alt er dette som forventet, kanskje til og med litt mindre galt enn forventet. Og til smerte å være, så er det jo en ganske god smerte må jeg si!

Hvis jeg mot formodning ikke var støl i dag, så var planen å trene en ny økt med styrketrening. Men jeg får heller spasere meg en rolig tur og mykne meg selv opp litt, så blir neste økt på mandag. :)

Gode nyheter!

Vektoperasjon.no er tilbake! :-)

Og ikke bare det; jeg har trent styrke i dag! Jeg trente styrke 2-3 ganger i uka til for et år siden, og det var veldig godt å se at jeg ikke var helt tilbake til utgangspunktet. Hver eneste lille muskel jeg har ble omgjort til dirrende gelé, og jeg er ganske nervøs for hvor jævlig dette vil føles i morgen. Jeg fniste litt for meg selv der jeg satt og spiste proteinbar i bilen på vei hjem, den proffen liksom. ;-)

Jeg er glad for at dagen i dag har vært fin, for i går hadde jeg en skikkelig dårlig en. Valpen var helt gal, været var fryktelig, og jeg følte meg helt motløs og hadde bare lyst til å gråte. Har ikke tenkt noe særlig på godteri siden juni, men i går kunne jeg drept for en sjokolade. Og ikke bare sjokolade, jeg hadde lyst på alt som var godt, og masse av det! Heldigvis var jeg for trist til å orke å dra på butikken og treffe folk, så den onde planen rant ut i sanden. Hva som skjer neste gang vet jeg ikke, men burde kanskje vite det? Jeg har iallfall nå fysiske grenser for hva jeg kan klare å få i meg, og det er betryggende.

Innveiing: 9 uker (2 måneder) postop

Fornøyd med siden sist

Fysisk aktivitet: Jeg har gått turer hver dag, og har i tillegg gjennomført løpeprogrammet fire ganger!
Snacks: Jeg har ikke spist godteri eller junk-food i hele juni, juli og august.
Vitaminer.

Misfornøyd med siden sist

Vann/væske.
Proteiner: Klarte å få i meg mer enn 60 g proteiner kun to dager forrige uke.

Diverse

Har vært en litt tung uke. Har fått spist litt lite og har vært en del kvalm.

Vekta stoppet litt opp et par dager, og jeg gikk faktisk opp et par hundre gram midt i uka. Men så løsnet det på slutten igjen.

Nå som jeg har gjort løpeprogrammet fire ganger, så har jeg tenkt litt. Jeg tror at å bygge muskler er mye viktigere enn kaloriforbruk på dette tidspunktet, så det er styrketrening jeg vil fokusere på. Løpeprogrammet kan jeg starte senere hvis jeg får lyst. Å løpe litt intervall kan jeg gjøre litt innimellom også, uten å binde meg til "fire ganger i uka med løpe løpe løpe"!

Mitt utgangspunkt

1,58 m høy.

Vekt ved konsultasjonen var 102,0 kg, som ga 40,9 i BMI.

Innveiing

Uke Dato	Vekt	BMI	Bryst	Midje (smaleste)	Mage (navle)	Overarm	Rumpe	Lår
Start 21.06.15	98,1	39,3	122	105	128	35	128	73
1 uke 29.06.15	95,6	38,3	-	-	-	-	-	-
2 uker 06.07.15	93,1	37,3	-	-	-	-	-	-
3 uker 13.07.15	92,1	36,9	-	-	-	-	-	-
4 uker/ 1 mnd 20.07.15	91,4	36,6	116	103	119	33	122	69
5 uker 27.07.15	90,5	36,3	-	-	-	-	-	-
6 uker 03.08.15	89,3	35,8	-	-	-	-	-	-
7 uker 10.08.15	87,7	35,1	-	-	-	-	-	-
8 uker 17.08.15	86,5	34,6	-	-	-	-	-	-
9 uker/ 2 mndr 24.08.15	85,7	34,3	112	97	111	32	119	64

En tidsreise

Å gå ned i vekt er nesten som en tidsreise. Å bli like lett som man var for 8 år siden, 15 år siden, osv. Samtidig blir man dessverre ikke yngre, så det er litt bittersøtt også. Spesielt for meg, som virkelig har satt livet på pause mens jeg har vært overvektig. Men det fins ingen pauseknapp, og i stedet føler jeg at jeg har tapt noen år. Men det er ingen vits i å gråte over nå, jeg får heller ta meg i nakken og leve livet mitt slik jeg vil fra nå av. :-)

---

The Biggest Loser - sesong 1
Herlige folk! Maurice og Drea, og alle andre.

Jeg nevnte The Biggest Loser i en post, og vil gjerne si litt mer som jeg har tenkt over. Jeg så sesong 12 forrige uke og denne uka ser jeg sesong 7. Jeg finner det som sagt motiverende og inspirerende å følge med på vekttap, trening og rørende historier som deltakerne forteller. Jeg har tenkt over det jeg skrev sist, og fikk litt lyst til å skrive ned det jeg synes er negativt med showet også. For det er jammen ikke bare positive ting!

The Biggest Loser - sesong 2
Var Matt og Suzy første Biggest Loser-paret?

For det første, så hater jeg "spillet". Jeg kan ikke fordra at mennesker blir stemt hjem. Jeg synes egentlig at alle sammen burde få være der fra start til slutt. Det er hjerteskjærende å se folk som tror de har funnet redningen bli sendt hjem uten å ha kommet i mål. En annen ting med spillet er at når folk har "immunitet" drikker de mye vann for å gjøre dårlige innveiinger, slik at neste innveiing kan bli enda bedre igjen.

The Biggest Loser - sesong 3

For det andre, mennesker er veldig forskjellige, og hva de klarer er også veldig forskjellig. Noen er veldig smarte, noen er atletiske, noen er snille, noen er veldig flinke til å snakke for seg osv osv. Så å skjære alle over samme kam blir utrolig feil. Å sende noen med et ødelagt kne inn i en løpekonkurranse kan aldri bli rettferdig. Og man ser at disse menneskene ofte dømmer de andre rundt seg ut fra hva de selv kan klare, istedenfor å bare konkludere med at folk er forskjellige. Det er faktisk nesten litt fascinerende, å se disse menneskene som kanskje burde være forståelsesfulle i forhold til dårlig fysisk form og det å bli sett ned på pga vekt være akkurat like fordømmende som andre mennesker.

The Biggest Loser - sesong 4
Kae i midten i fremre rekke ble en favoritt for meg.

For det tredje, så syns jeg vektleggingen av vektnedgang blir litt for mye. Folk blir forståelig nok veldig skuffet over platåer. Men å gå ned i vekt er faktisk IKKE enkel matematikk: Kalorier Ut Minus Kalorier Inn Er IKKE Lik Vekt Tapt. Det er ikke så enkelt! Metabolismen/forbrenningen varierer fra person til person, der utallige faktorer som kjønn, vekt, høyde, muskelmasse, hormoner osv spiller inn! NEI, man kan ikke si at hvis en person har tre dårlige uker etter hverandre på vekta, så har de ikke jobbet godt nok. Det kan godt hende de har jobbet helt fantastisk bra med trening, og spist riktig, men at det likevel ikke går. Så i bunn og grunn liker jeg kanskje ikke at det er en konkurranse i vektnedgang.

The Biggest Loser - sesong 5
Jeg heier på Bernie og Brittany på blått lag!

For det fjerde, så syns jeg det virker som noen av deltakerne blir litt urettferdig fremstilt. Jeg mener, det er helt umulig for meg å si hva som virkelig foregår på denne ranchen. Men hvis de som redigerer episodene vil fremstille noen som late, så er det veldig lett å klippe sammen ting slik at det ser ut som om en person tar pause hele tiden. Jeg syns egentlig de burde holde seg for gode til det; ikke fremstill folk så negativt, husk at de må takle livet etterpå også!

I tillegg, som jeg sa sist, så blir det litt vel ekstremt det disse deltakerne går gjennom. 10-12 timer trening hver dag, det er jo helt umulig for en normal person å få til resten av livet. Men det spørs vel om 3 timer trening i uka hadde blitt litt for treigt til å kunne være god TV-underholdning...

Jeg har nå sett alle sesonger utenom 8, 14, 15 og 16, så det er nok ikke lenge før jeg er ferdig og enten må starte over igjen eller finne noe annet å se på. ;)

---

I går gjorde jeg løpeprogrammet for tredje gang, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til det videre. Jeg har lenge hatt problemer med ryggen min, og jeg synes egentlig at det gjør vondt når jeg løper. MEN, det er jo ikke sikkert at det er skummel-vondt, det kan jo hende at muskler og annet interiør bare får litt vennlig juling som ikke er skummel! Men så er det det med styrketrening da. Jeg har virkelig trua på styrketrening, og har lyst til å komme i gang med det. Samtidig vil jeg ikke bite over for mye. Jeg må tenke over dette litt de neste dagene...

Bursdagsfeiring

Jeg feiret bursdagen min denne uka, og det viste meg at jeg fortsatt har mye igjen å lære når det gjelder Sleeven min.

Jeg tenkte som så at bursdag ikke er noen grunn til å sløve med trening, så jeg startet dagen med en gåtur, etterfulgt av løpeprogrammet. Så tok jeg meg et skikkelig langt bad i badekaret og bare koste meg, mens jeg hørte på en podcast.

På ettermiddagen pakket jeg samboer og valp inn i bilen, og satte kursen mot en uterestaurant. Jeg hadde tre mål: 1) Jeg hadde lyst på en god og sunn middag, 2) Jeg hadde lyst på min første lettbrus etter operasjonen, og 3) Jeg hadde lyst på min første øl etter operasjonen. Ingen kaker eller fråtsing, men tre ganske beskjedne ønsker, hvis du spør meg.

Jeg startet på en Cola Zero, men den smakte da virkelig ikke så fryktelig godt... Hmm. Men det var godt med litt kullsyre i munnen. Jeg drakk bare litt, siden maten sikkert kom snart, og jeg holder meg fortsatt strengt til "ikke drikke 10 min før måltidet og 30 min etter". Maten kom, og jeg målte opp hvor mye jeg trodde jeg ville klare å spise, da jeg har funnet ut at det kan være til hjelp siden det kan være litt vanskelig å kjenne igjen de fysiske tegnene. Det blåste noe fryktelig, så vi satt der og frøs. Men siden valpen var med, så måtte vi sitte ute. Hun tok selvsagt litt av, så det var vanskelig umulig å fokusere på spisingen. Jeg tok enda en bit da jeg nesten hadde spist opp det jeg hadde sett meg ut på forhånd, og kjente plutselig "oi, nå er jeg absolutt full". Jeg håpet det ville gå bra med biten jeg hadde i munnen, og svelgte. Iskald av all vinden bestemte jeg meg for at det ikke var så nøye med den ølen likevel, og at vi heller burde dra hjem. Jeg var kvalm hele bilturen, og tenkte at jeg sikkert hadde spist litt for masse. Da halvtimen etter mat var gått, fortsatte jeg på lettbrusen, og tok kveldsvitaminene mine. Et kvarter etterpå hang jeg over do. :-/ Og kastet opp masse skum! Ikke verdens beste bursdag altså.

Og nå sitter jeg her og er ikke helt sikker på hva som fikk det til å "renne over". Pga skummet så tenker jeg litt på den kullsyra. Eller var det fordi jeg spiste litt for mye? (Jeg tror kanskje ikke det, fordi det var ikke noe særlig med matrester i oppkastet.) Eller var det at jeg irriterte systemet med å ta tablettene når jeg allerede var litt kvalm og uggen? Var det én ting, eller var det kombinasjonen av alle?

Har jeg lært noe da? Tja. Det frister ikke med lettbrus akkurat nå, da det ikke smakte noe særlig uansett. Angående maten så burde jeg nok spyttet ut den siste biten da jeg merket at jeg var full, selv om maten var nydelig. Og når det gjelder vitaminer, så har jeg etterhvert fått så mange negative forsterkninger på dem, at jeg virkelig hater å ta dem nå. Jeg vurderer å kontakte Aleris å si "Hei, det funker ikke å ta tabletter både morgen og kveld. Kan dere være så snille å la meg ta alle tablettene på morgenen isteden?"

Løpeprogram

Som nevnt i går, så har jeg funnet et løpeprogram jeg har lyst til å prøve meg på. Jeg fant dette programmet på TreningsTips.org.

Jeg har aldri vært en løper/jogger. Til og med de gangene i livet mitt hvor jeg har vært i SKIKKELIG god form, har jogging vært veldig tungt og vanskelig. Min egen teori er at kroppen min er bedre egnet til å bli sterk, og mindre egnet for løping. Alikevel kan det være moro å prøve, og fakta er at løping er veldig god kondisjonstrening! I tillegg har jeg tro på at det kan være greit å sjokkere kroppen sin litt. Den blir vant til ting, og hvis man mikser inn litt ny og annerledes trening av og til, så kan man få den til å utrette de utroligste ting. :)

Jeg gjennomførte første økt i går, med joggefart på 7 km/h og 1,5 % bakke (tredemølle). Det var veldig veldig tungt, og ifølge Fitbit var pulsen min i "peak" (som jeg antar er anaerob sone) hver gang jeg jogget. Jeg antar, igjen, at det ikke er meningen at man skal ligge i peak. Ja, det er en slags intervalltrening, men jeg tror det skal være relativt komfortabelt å jogge; puste tungt ja, men ikke hive etter pusten! Jeg skal gjennomføre disse fire første øktene og følge med på om det går bedre/blir lettere. Det er meget mulig jeg må justere ned fart eller bakke slik at jeg har litt å gå på. Jeg var oppe i en puls på 177 i går. Jeg vet ikke hva makspulsen min er for tiden, men hvis jeg antar at makspulsen min er 220 minus alder, så er 177 96 % av makspuls, som er veldig hard trening!

Dette programmet baserer seg på at det skal gjennomføres fire ganger i uka. Jeg er ikke helt klar for å binde meg til det... Jeg har som tidligere sagt veldig lyst til å komme i gang med styrketrening, og det er grenser for hvor mye jeg kan trene før jeg blir utbrent og ikke gidder! Men jeg tenkte som så at jeg kan strekke disse ukene ut så mye som jeg vil. Hvis "mandag" var i går, så kan "onsdag" være i morgen eller en annen dag denne uka, og så prøver jeg å få til 2 til 4 økter per uke, men holder meg til planen om at jeg gjør hver økt fire ganger før jeg går videre til neste nivå.

Uke	"Mandag"	"Onsdag"	"Fredag"	"Lørdag"
Uke 1: Løping 2 minutter, gå deretter i 4 minutter. Repeter dette 5 ganger.	17/8
Uke 2:  Løping 3 minutter, gå deretter i 3 minutter. Repeter dette 5 ganger.
Uke 3:  Løping 5 minutter, gå deretter i 2,5 minutter. Repeter dette 4 ganger.
Uke 4:  Løping 7 minutter, gå deretter i 3 minutter. Repeter dette 3 ganger.
Uke 5:  Løping 8 minutter, gå deretter i 2 minutter. Repeter dette 3 ganger.
Uke 6:  Løping 9 minutter, gå deretter i 2 minutter. Repeter dette 2 ganger. Etterpå løper du 8 minutter.
Uke7:  Løping 9 minutter, gå deretter i 1 minutt. Repeter dette 3 ganger.
Uke 8:  Løping 13 minutter, gå deretter i 2 minutter. Repeter dette 2 ganger.
Uke 9:  Løping 14 minutter, gå deretter i 1 minutt. Repeter dette 2 ganger.
Uke 10:  Løping 30 minutter.

Innveiing: 8 uker postop

Fornøyd med siden sist

Mål 2 av 7 er oppnådd! Min BMI er under 35, og jeg hører derfor hjemme i Fedme Klasse 1 "bare"!

Fysisk aktivitet: Jeg har gått turer hver dag, lekt med valpen og trent spinning. Jeg var innom treningssenteret for å trene styrke, men de stengte tidlig den dagen, så jeg måtte bare gå rett ut igjen. ;) Jeg har funnet et løpeprogram som jeg tenker på å starte, mulig jeg skriver egen post om det.
Snacks: Jeg har ikke spist godteri eller junk-food i hele juni, juli og august.
Proteiner: Går ganske greit så lenge jeg i løpet av dagen enten spiser egg eller Aleris-smoothie.

Misfornøyd med siden sist

Vann/væske.
Vitaminer: Tre kvelder har jeg ikke tatt vitaminene. Jeg er skikkelig lei av den store kalsium-kapselen! Jeg har aldri vært så flink til å svelge tabletter, og når den havner på tvers blir det brekninger og kvalme. Forhåpentligvis har jeg fine verdier på blodprøvene til tremånederskontrollen, slik at jeg kan slutte med kalsium og D-vitamin. Jeg har bare 40 dager igjen med Somac, så om litt over en måned håper jeg at jeg kun trenger å ta multivitamin. :) Og ja, for denne delen av det er jeg veldig glad for at det var Sleeve jeg fikk, og ikke GBP.

Diverse

Jeg så hele sesong 12 av The Biggest Loser i uka som var. Jeg synes programmet er skikkelig moro og inspirerende, og har sett nesten alle sesongene så langt. Jeg har noen sesonger jeg virkelig elsker, og jeg har noen sesonger jeg virkelig hater (jeg kan ikke fordra intriger, og det er en sesong som har et brunt lag der det er en skikkelig super-bitch som heter Vicky, og jeg virkelig hatet å se på alt tullet hun stelte i stand). Programmet er ganske teit og påtatt nå og da, og jeg spoler gjennom de laaaange innveiingene med dobbel hastighet (slik at jeg får med meg hva som skjer og blir sagt, men slipper all den kjedelige utdragningen som programlederen gjør). Jeg elsker å se den psykologiske og fysiske utviklingen til deltakerne, og jeg får skikkelig treningslyst av å se på når de trener og konkurrerer. :) Det hele ble avsluttet med at nesten alle av dem klarte å fullføre en maraton! Noen brukte 5 timer og noen brukte 11 timer, men det var skikkelig imponerende uansett! Som sett i Fitbit-rapporten min for forrige uke, så tar det meg en hel uke å gjennomføre en maraton. ;)

Med alt dette sagt, så trener disse folkene 10-12 timer hver eneste dag (de har et forbrennings-budsjett å forholde seg til for å klare å gå ned så utrolig mange kilo per uke). Det er jo ikke tvil om at trening er bra, og at man kan gå ned fortere hvis man trener (jeg merket faktisk forskjell på vekta med en gang da jeg endret fra å gå 30 minutter tur hver dag til 1 time, hvis du ser i tabellen under så var det cirka etter 4 uker), men jeg tror disse driver litt rovdrift på kroppene sine også. Slitasjeskader som slitasjebrudd og muskel- og leddproblemer har de ofte. Og for oss som vet at vi kommer til å gå ned, så er det kanskje ikke om å gjøre at det skal skje så fryktelig raskt heller? Mitt mål er daglige turer resten av livet, noen lengre turer av og til, og styrketrening to ganger i uka. Og hvis jeg finner annen trening som jeg faller pladask for (godt mulig, trening er moro, og jeg blir fort litt hekta!), så tar jeg det som bonus. :)

En annen ting med The Biggest Loser er at en god del av dem går opp i vekt igjen. Det er jo virkelig hjerteskjærende å høre om, når man ser hvor hardt de har strevd. Men jeg tror vel ingen som har forvillet seg inn på min blogg er overrasket over at det skjer. Hvor mange ganger har jeg ikke selv hatt "gjennombrudd" under en diett? Virkelig forstått hva jeg har gjort feil, og innsett hva som må til for å få dette til, for så at alt faller sammen når disse vekthormonene rotter seg sammen og plutselig pøser på med UlveHunger og SpareBluss. Jeg har også hørt at denne legen i BL, som jeg egentlig synes er litt creepy, er sterk motstander av vektoperasjoner, og det synes jeg er skikkelig synd. At en så offentlig person skal være så misinformert og muligens påvirke mennesker som virkelig kunne hatt nytte av operasjonen.

Neste uke har jeg tenkt å ta målebåndet fatt, for da er det to måneder siden operasjonen!

Mitt utgangspunkt

1,58 m høy.

Vekt ved konsultasjonen var 102,0 kg, som ga 40,9 i BMI.

Innveiing

Uke Dato	Vekt	BMI	Bryst	Midje (smaleste)	Mage (navle)	Overarm	Rumpe	Lår
Start 21.06.15	98,1	39,3	122	105	128	35	128	73
1 uke 29.06.15	95,6	38,3	-	-	-	-	-	-
2 uker 06.07.15	93,1	37,3	-	-	-	-	-	-
3 uker 13.07.15	92,1	36,9	-	-	-	-	-	-
4 uker 20.07.15	91,4	36,6	116	103	119	33	122	69
5 uker 27.07.15	90,5	36,3	-	-	-	-	-	-
6 uker 03.08.15	89,3	35,8	-	-	-	-	-	-
7 uker 10.08.15	87,7	35,1	-	-	-	-	-	-
8 uker 17.08.15	86,5	34,6	-	-	-	-	-	-

Ukentlig rapport fra Fitbit

Jeg har som sagt fått meg en Fitbit, og synes det er kjempemoro å følge med på antall skritt, puls og kalkulert forbrenning. I dag fikk jeg min første ukentlige rapport på mail. Slapp av, jeg kommer ikke til å poste disse hver uke! Men jeg tenkte jeg ville vise hvordan det ser ut.

Målet er 10.000 skritt hver dag. Det hadde jeg ikke på fredag, for da trente jeg spinning isteden!
Det er litt moro at jeg gikk 43,66 km forrige uke, da det er cirka maraton-distanse. :) Det tok meg bare 7 dager... ;)
105 etasjer har jeg klatret! Empire State Builing har 102 etasjer, så den klarte jeg fint. :-D
Jeg har forbrent 17.266 kalorier, og spist bare 4.208*, så jeg går 13.060 kalorier i minus. (For å miste én kilo fett må man være 7.000 i minus.)
Jeg har sovet nesten 8 timer hver natt. Hadde det ikke vært for valpen hadde jeg nok sovet enda mer, men men. :)

* Jeg logger all mat i MyFitnessPal, og så er det så hendig at Fitbit-appen og MyFitnessPal-appen faktisk prater med hverandre! Alt som går an!

Innveiing: 7 uker postop

Fornøyd med siden sist

Fysisk aktivitet: Jeg har gått turer hver dag, lekt med valpen, trent spinning, og trent litt styrke.
Vitaminer: Jeg har sånn rundt regnet tatt cirka alle vitaminene slik som jeg skal. ;)
Snacks: Jeg har ikke spist godteri eller junk-food i hele juni, juli og august.
Proteiner: Går ganske greit.

Misfornøyd med siden sist

Vann/væske.
Middag sucks.

Diverse

Vektnedgangen hittil har ikke gått så veldig inn på meg, fordi jeg har bevegd meg innenfor det området som jeg klarte selv når jeg prøvde diverse dietter. Men nå har jeg begynt å komme lavere, det ser ut til å fortsette i cirka samme tempo, og jeg begynner å få litt sånn "wow, dette skjer virkelig!!!"-følelse, og det er skikkelig artig! Fortsatt er det bare gått 1,5 måned, og ja, jeg har tenkt at det har gått litt treigt, og ja, jeg vil sikkert fortsatt tenke det av og til, men altså, det er likevel kun 1,5 måned det er snakk om!!!

Mitt utgangspunkt

1,58 m høy.

Vekt ved konsultasjonen var 102,0 kg, som ga 40,9 i BMI.

Innveiing

Uke Dato	Vekt	BMI	Bryst	Midje (smaleste)	Mage (navle)	Overarm	Rumpe	Lår
Start 21.06.15	98,1	39,3	122	105	128	35	128	73
1 uke 29.06.15	95,6	38,3	-	-	-	-	-	-
2 uker 06.07.15	93,1	37,3	-	-	-	-	-	-
3 uker 13.07.15	92,1	36,9	-	-	-	-	-	-
4 uker 20.07.15	91,4	36,6	116	103	119	33	122	69
5 uker 27.07.15	90,5	36,3	-	-	-	-	-	-
6 uker 03.08.15	89,3	35,8	-	-	-	-	-	-
7 uker 10.08.15	87,7	35,1	-	-	-	-	-	-

Tips: Weight Loss Surgery Podcast

De siste månedene har jeg (selvsagt) tenkt veldig mye på vektoperasjoner! Min egen Gastric Sleeve, andres erfaringer, hvordan leve etter operasjonen, å nå målet mitt, osv osv. Under ett av mine uendelige internettsøk på emnet, så kom jeg over Weight Loss Surgery Podcast, som blir produsert av en sykepleier som jobber på et bariatrisk sykehus i USA. Annenhver uke kommer det ut en ny episode som varer i ca 1 time, hvor hun intervjuer folk som vurderer operasjon, folk som allerede er blitt operert, kirurger og eksperter på forskjellige emner (f.eks. slankemedisin eller fysiologi). Noen episoder er skikkelig bra, andre kan jeg ikke relatere til så godt, mens noen igjen er litt cheesy, men alt i alt syns jeg det er veldig interessant å høre temaene hun tar opp, og det hjelper meg å fokusere litt på dette kapitlet i mitt liv. Etter hvert ble denne podcasten en fast følgesvenn på mine daglige gåturer, slik at jeg nå til og med har gått tom for episoder.

Jeg vil anbefale å sjekke ut denne podcasten, om du allerede er operert eller om du vurderer det! Det er godt å få litt nye impulser, og så er det mye interessant de går gjennom også. Den siste episoden som kom ut, episode 56:  Randy Seeley, PhD: The Biology of Body Weight, er VELDIG interessant, og forklarer hvorfor så mange av oss ikke klarer å bli kvitt kiloene uten operasjon; faktisk er det slik at de som klarer å slanke seg fra kraftig overvekt til normalvekt er unntaket! (I knew it!)

Trenger du en podcast app til telefonen din, så vil jeg anbefale Pocket Casts, den er iallfall tilgjengelig for android-telefoner!

Hva i all verden har skjedd med vektoperasjon.no?

Jeg har brukt forumet på www.vektoperasjon.no flittig de siste par månedene, det er en unik ressurs for oss som har operert og de som vurderer det. Så mange erfaringer er blitt gjort og delt over titusenvis av innlegg. I tillegg til å være et sted hvor jeg kan finne svar på alt jeg lurer på, så har jeg også brukt forumet som en slags støttegruppe. Selv om samboer og familie vet om operasjonen, så deler jeg ikke alle (for dem sikkert kjedelige) smådetaljer med dem. Og selv om jeg får skrevet ned alt jeg tenker på her på bloggen, så er det fint med litt toveis kommunikasjon! Å både få og gi støtte.

Men nå har forumet vært nede i over ett døgn, og jeg er bekymret! Er det noen som vet noe?

------------

Oppdatering 13/8-15:

Jeg har i dag sendt mail til teknisk@vektoperasjon.info og admins@vektoperasjon.info, men jeg fikk beskjed om at mailene ikke kunne leveres, da domenet ikke fantes.

-----------

Oppdatering 18/8-15:

Har i dag sendt mail til info@servage.net, som eier domenet til vektoperasjon.no, og spurt om de har kontaktinfo til de som driver forumet. Hvis det er snakk om betaling el.l., kan kanskje vi brukerne hjelpe til?

----------

Oppdatering 26/8-15:

Da er forumet oppe igjen!

Rar mens etter operasjonen?

Denne posten blir nok for drøy for mange, men jeg vil ikke holde noe tilbake. Så her får en lese videre på eget ansvar.

I dag skjedde noe skikkelig ekkelt. I går fikk jeg min andre mens etter operasjonen. Den første hadde jeg bare fire dager etter operasjonen, og den som kom i går var veldig forsinket (38 dager syklus mot normalt 30). Gårsdagen var ufyselig, med sterke menssmerter. Ganske som normalt, bortsett fra at jeg nå ikke kan ta Naproxen lengre. Jeg tok Panodil isteden, og kom meg da gjennom. I dag var smertene forsvunnet, og jeg skulle gå min vanlige daglige tur. Litt over halvveis syntes jeg stoffet i joggebuksa kjentes litt rart ut; seigt, og innså at her hadde nok ikke det vanlige bindet holdt. Ingen krise, joggebuksa var jo svart, så jeg dro ned genseren litt ekstra, og fortsatte.

Da jeg kom hjem gikk jeg rett på badet, og kunne sjokkert konstatere at her var det blod overalt. Hele bindet var trukket gjennom, hele trusa, joggebuksa, litt på genseren, nedover lårene nesten ned til knærne. Jeg fikk vrengt av meg klærne og skylt av meg selv, men fant så flere klumper... Blodklumper? Så nå sitter jeg her og lurer på hva i all verden som har skjedd! Man hører jo at folk blir så innmari fertile etter en slik operasjon. Har jeg, etter mange år uten å klare å bli gravid, blitt gravid til tross for kondom, og så spontanabortert? Eller hadde mensen bare hopet seg opp noen dager et sted inni der, levret seg litt, og så kommet noen dager for sent? Har det nødvendigvis noe med operasjonen å gjøre i hele tatt? Jeg er iallfall glad den ikke er så ille hver gang!

Jeg prøvde å prate med samboeren, men han sier man får ikke lov til å klage hvis man ikke går til legen, så da får jeg vel bare holde kjeft da.

Ikke-Målbare Mål

Vet du hva, livet er mer enn tall! Jeg så over målene mine, og jeg innså: "Fyttirakkern så kjedelig dette var da!" På tide å utvide lista!

Mål 8: Jeg har lyst til å ta karuseller på tivoli!
Jeg elsker karuseller, men jeg har ikke lyst til å ødelegge karusellen og sette andre mennesker i fare...
Mål 9: D-o-n-g-e-r-i-b-u-k-s-e! Dongeribukse!!!
Mål 10: Bestige fjelltoppen i hjembyen igjen.
Mål 11: Dra til Syden.
Mål 12: Se mer av Europa.
Mål 13: Se mer av verden.
Mål 14: Å møte gamle venner uten å bekymre meg over hva de tenker om meg.
(Antageligvis er de bare glade for å se meg uansett! Lille DusteSilje...)

Jeg kommer med mer når jeg kommer på det!

Treningsarmbånd

Har jeg fortalt deg at jeg er en nerd som koser meg noe skikkelig når jeg kan lage oversikter over ALT MULIG, eller eventuelt få en app til å gjøre det for meg?

Jeg har lenge vært medlem av LiveGym.no (virtuelt treningsstudio), hvor jeg logget all trening. Men så fikk jeg en hendig app med min siste telefon (Samsung Galaxy S6); S Health, som automatisk logget alle skritt osv og jeg var takknemlig for den. Inntil jeg innså at hvis jeg lot mobilen ligge hjemme, så var det akkurat som om jeg ikke hadde trent i hele tatt! Det teller ikke før det er logget et sted, som vi alle vet. ;) Så da fant jeg ut at jeg ville sjekke ut treningsarmbånd. Jeg sjekket først ut noen tester, og til slutt stod det mellom Fitbit Charge HR (den nestbeste modellen deres, da jeg ikke trenger GPS) og en lignende sak fra Samsung. Var veldig på nippet til å kjøpe Samsung sin, siden jeg har telefon av det merket allerede, men så hadde jeg lest mye fint om Fitbit...

Så da ble det Fitbit Charge HR da. Det er et pent lilla armbånd, med klokke, skritteller, pulsmåler, kaloriforbruk, alarm og søvnlogging, og ved hjelp av appen på telefonen eller "dashboardet" på nettsida, så kan man logge mange flere ting også!

Slik så dashboardet mitt ut på søndag ettermiddag:

Jeg har gått 9226 skritt, jeg har ikke drukket noe (tull, jeg har bare ikke logget det), jeg har 31,4 kilo igjen til drømmevekta, jeg har forbrent 1955 kalorier (inkludert hvilekalorier eller hva vi skal kalle det), jeg sov 6t 53min forrige natt, hadde puls på 65 slag i minuttet på morgenen, har vært aktiv i 59 minutter, og har bevegd meg 6,02 km.

Jeg er veldig fascinert av kaloriforbrenningen. Hvis jeg forbrenner 2500 kalorier nå, og spiser mindre enn 1000, så går jeg rent matematisk 1500 i minus hver eneste dag. Man må gå 7000 i minus for å gå ned en kilo i vekt, og såpass klarer jeg på en uke. Men når jeg er 20 kilo mindre, så vil forbrenningen også være mindre, fordi jeg har mindre kropp å dra rundt på, og da vil ting naturligvis gå litt saktere. Interessant!

Duppedingser kan være skikkelig moro altså. :)

Dårlige vaner

I går prøvde jeg igjen å finne ut litt mer om hvordan ting ble som de ble for meg. Jeg tenkte nå at jeg kan prøve å lage en oversikt over dårlige vaner jeg har/har hatt, og så kan jeg senere prøve å finne måter å takle tilsvarende situasjoner i fremtiden.

Her er forresten en interessant artikkel om hvordan bestemte situasjoner assosieres med bestemt mat eller snacks, vi programmerer rett og slett hjernene våre selv til de fleste vaner vi har.

Roadtrip

Hvis jeg skal være i bil i mer enn en time, så er det roadtrip! Og når det er roadtrip, så blir man fysen på ting, og prøver ut ting på bensinstasjonene. Som regel blir man skikkelig skuffet, og så kommer angeren etterpå.

Å dra til byen

Man drar ikke på shopping i byen uten å få med seg mat av et eller annet slag. Enten spise middag ute, eller en baguett fra bakeriet som lunsj. De siste årene har jeg bodd langt ute i gokk, og denne regelen er blitt enda mer sann, men også veldig sjelden.
Jeg har et minne om dette. For ca 15 år siden skulle jeg møte en venninne i byen, og jeg prøvde ganske raskt å fiske om mat, hvorpå hun sier hun ikke er sulten. Jeg vet ikke om jeg hadde PMS eller noe, men jeg ble fryktelig sint og irritert inni meg. Det gnagde på meg! Jeg var ikke spesielt sulten jeg heller, men jeg ville jo spise noe godt, vi var jo i byen! Det endte opp med at vi dro på McDonalds etter et par timer, men jeg vet ikke om det var fordi jeg hadde surmult eller fordi hun ble sulten til slutt...

Å dra på byen

Jeg er nå i midten av 30-årene, og er på fest kanskje to ganger i året. Men for 10 år siden kunne ofte høydepunktet med byturen være kyllingkebaben eller Burger King-maten jeg spiste på vei hjem.

Å kose seg under et pledd i godstolen med katten på fanget, og noe godt å drikke og spise

Dette er kuren min mot å være sliten, trist, ensom, oppgitt, sint, osv. En feelgood-film på TV-en, fyr i ovnen, jeg dypt nede i stolen, en malende katt på fanget (for en fantastisk god lyd dét er forresten!), brus i glasset, potetgull og sjokolade i skåla. Dette magiske stedet er mest etterspurt fra januar til april. Jeg er aller flinkest til dietter fra juni til september.

Fråtsing

Som nevnt i går, så har jeg endret mønster fra disse gedigne fråtsegildene jeg kunne komme opp med, til å spise noe godt hver dag isteden. Må likevel være obs på at dette er en måte jeg har reagert på tidligere, spesielt når jeg sprakk etter å ha vært veldig streng og restriktiv.

Å dra med venner ned i gjørma

Alle jeg har vært i nære forhold med de siste 15 årene; kjærester, samboere, romkamerater, og venninner, har lagt på seg når de har vært mye sammen med meg. De fleste av dem vil sikkert si at det er en tilfeldighet, ingen liker jo å tro at de er så lettpåvirkelige. Men jeg er ikke i tvil om at min konstante fokusering på mat og "noe godt" har sklidd over på dem; jeg har fått dem til å spise når de ikke har vært sultne, og mer usunn mat enn hvis de hadde valgt selv.

Å ha lyst på den ene tingen fra det ene stedet

"Oi, skal vi til X? Det er like ved Y, hvor de server Z, som er en av favorittrettene mine!" Dette kan være frøbaguett fra Shell, kebabrull fra kebabstedet, quesedilla fra den baren på Solsiden, Crispy Chicken fra Burger King, osv.

Å ha lyst på "noe"

Denne har jeg ofte i situasjonene "roadtrip", "å dra til byen" og hvis jeg drar på matbutikken halvsulten (eller megasulten). Jeg vet jeg har lyst på NOE. Men jeg vet ikke hva. Mye tankeenergi blir brukt på å bestemme hva eller hvor jeg skal spise. Kanskje er jeg ikke sulten, eller bare halvsulten, men så er jeg for redd til å ikke få nok mat, slik at jeg bestiller hovedrett heller enn en mindre forrett. Hvis jeg er på matbutikken ender jeg opp med noe som jeg vet er tungt mettende og som jeg liker veldig godt.

Å spise både salt og søtt

Hvis man spiser sjokolade, så er det ikke så fryktelig mye man klarer før man blir litt klissen i munnen og det føles ut som om man har fått nok. Hvis man derimot spiser litt søtt, litt salt, litt søtt, litt salt, osv, så kan man holde det gående mye lengre!
Det blir et lignende prinsipp som at smarte pubeiere gir gjestene sine peanøtter til ølet; uten peanøtter føles det kanskje som om du har fått mettet øltørsten. Spiser du så litt salte nøtter, så er du klar til neste omgang!

De "vanlige"

Spise for fort, spise for sjelden, spise for ofte, droppe frokost, spise når man ikke er sulten, spise når man er mett, og å spise sukker, raske karbohydrater og fett istedenfor sunne ting.

Jeg føler postop-programmene fra sykehusene dekker disse vanlige dårlige spisevanene ganske godt. Man skal spise sakte, ofte (gjerne på klokka), stoppe når man er mett (ellers blir man dårlig), og man skal fokusere på proteiner (slik at sukker, raske karbohydrater og fett kommer i andre rekke av seg selv).

Inaktivitet

Jeg kan bli litt hekta på ting; dataspill, en bokserie, en TV-serie, en filmserie, internett generelt, regneark, osv osv. Da kan jeg bli veldig fokusert, glemme alt rundt meg og bare sitte stille fryktelig lenge og konsentret. Hvis jeg er hekta på noe på PC-en eller i en bok, så kombineres det heldigvis dårlig med å stappe i seg noe hele tida. Er jeg derimot hekta på noe på TV-en, så er begge nevene frie til å stappe!
Jeg syns egentlig det er litt morsomt å bli hekta på ting. :) Og jeg er nok litt bedagelig av meg også. MEN jeg kan ikke la det gå utover min daglige trim!

Innveiing: 6 uker postop

Fornøyd med siden sist

Mål 1 av 7 (under 90 kg, og lettere enn samboeren) er oppnådd! :-D

Gåtur: Jeg har gått tur hver dag.
Trening: Har trent spinning! :)
Vitaminer: Jeg har tatt alle vitaminene som jeg skal.
Snacks: Jeg har ikke spist godteri eller junk-food i hele juni og juli.

Misfornøyd med siden sist

Vann/væske: Har allerede nevnt dette, men jeg er så tørst! Begynte å skrive opp inntak igjen i går, og klarte akkurat å få i meg 1,5 liter, men etter en lang gåtur i varmen, så burde jeg sikkert drukket enda mer.
Proteiner: Fortsatt vanskelig.

Diverse

Jeg skal prøve å få inn en styrketreningsøkt eller to denne uka! Nå er det 6 uker siden operasjonen, så nå er tunge mageøvelser tillatt.

Mitt utgangspunkt

1,58 m høy.

Vekt ved konsultasjonen var 102,0 kg, som ga 40,9 i BMI.

Innveiing

Uke Dato	Vekt	BMI	Bryst	Midje (smaleste)	Mage (navle)	Overarm	Rumpe	Lår
Start 21.06.15	98,1	39,3	122	105	128	35	128	73
1 uke 29.06.15	95,6	38,3	-	-	-	-	-	-
2 uker 06.07.15	93,1	37,3	-	-	-	-	-	-
3 uker 13.07.15	92,1	36,9	-	-	-	-	-	-
4 uker 20.07.15	91,4	36,6	116	103	119	33	122	69
5 uker 27.07.15	90,5	36,3	-	-	-	-	-	-
6 uker 03.08.15	89,3	35,8	-	-	-	-	-	-

Hvordan ble jeg 100 kilo?

Denne operasjonen vil være null verdt hvis jeg ikke tenker gjennom saker og ting, og tenker litt gjennom hvordan jeg vil takle mat og vekt resten av livet.

Jeg har nevnt tidligere at problemene mine med vekten oppstod i voksen alder. Som barn var jeg normalvektig, kanskje litt på den skrantne siden også. På videregående husker jeg at jeg var stolt av kroppen min; jeg trente kampsport og aerobic, og syklet og gikk dit jeg skulle. Det er ikke så verst, når man bor 5 km utenfor sentrum! Samtidig var jeg alltid glad i å være alene og gjøre rolige ting; lese bøker og tegneserier, og se filmer.

Da jeg var ungdom brydde jeg meg lite om godteri. Da jeg gikk på ungdomsskolen var det ganske populært med "Godte-Lov" i klassen min, det vil si man bandt seg til å ikke spise godteri et helt år, og så fikk man eventuelt penger av foreldrene som belønning. Eller man kunne inngå en avtale med en venn at begge skulle la være å spise godteri. Jeg fikk aldri foreldrene mine til å gå med på en slik avtale, men jeg fikk overtalt dem til å gi meg penger istedenfor lørdagsgodteri. 20 kroner ekstra i uka var ikke verst heller!

Mot slutten av tenårene var det to anledninger hvor jeg kjøpte meg potetgull og dip for egne penger med hensikt å spise alt sammen selv alene på rommet mitt. I ettertid har jeg sett på dette som den spede start, men jeg er ikke helt sikker. Det var ingen følelser jeg prøvde å temme eller noe sånt, jeg hadde bare veldig lyst på potetgull!

Fra jeg var 16 til et stykke inn i 20-årene festet og drakk jeg mye. Minst 1 gang per uke, noen ganger 2 og 3 ganger per uke. Mye alkohol og lite mat. Etterhvert sluttet jeg å trene. Og så kom studietiden, jeg flyttet til en stor by, og fikk etterhvert vanen "nattmat".

Å flytte til denne store byen kombinerte flere ting for meg: 1) Jeg ble ansvarlig for min egen økonomi og eget kosthold, 2) jeg startet min første av mange slankekurer, og 3) tilgangen på usunn mat var enorm.

Jeg fikk ikke studielånet til å strekke til i hele tatt, og i flere år var kjernen i livet mitt å aldri ha nok penger. I perioder la jeg også strenge restriksjoner på mat- og godteriinntak, og jeg ville med jevne mellomrom gå på gigantiske smeller der jeg brukte alle de få pengene jeg hadde på matbutikken. Jeg ville da kjøpe både potetgull, sjokolade, smågodt, juice, brus, gele og hva ellers jeg ville ha, og prøve så godt jeg kunne å spise opp alt. I løpet av disse årene leste jeg en del om Overspising, og jeg var overbevist om at det var det jeg led av. Det tror jeg nok fortsatt, men akkurat nå tror jeg den økonomiske situasjonen, og den evige restriksjonen, både selvpålagt og ikke, førte meg dit. I de fleste årene jeg bodde i studiebyen (7 år) trente jeg; kampsport, svømming, gåturer, fjellturer, sykling og på treningssenter. De syv årene jeg bodde der gikk jeg opp ca 20 kilo, hvor 10 av dem kom det siste året. Eller, rettere sagt så gikk jeg nok ned 100 kilo og opp 120 kilo, fordelt på hver hersens slankekur. :-/

Forholdet mitt til mat og godteri har ikke vært fullt så galt de 9 årene etter at jeg flyttet fra studiestedet til jobbestedet. "JEG ORKER IKKE TENKE SÅ MYE PÅ MAT OG VEKT OG ALT SAMMEN!" var konklusjonen min da, og så kom en lang periode hvor jeg spiste det jeg ville og ikke rørte meg i hele tatt (først fordi jeg var for sliten etter jobb, deretter fordi jeg var for flau over hvor sliten og svett jeg ble av ingenting). Jeg spiste ikke alt det gale hver dag, men jeg spiste noe galt hver dag, og var fryktelig inaktiv foran PC-en og TV-en. De første to årene i denne nye byen gikk jeg opp 15-20 kilo, og har vært nokså stabil der siden, foruten et par slankekurer innimellom. Det beste forsøket var for to år siden da jeg klarte å karre meg ned 10 kilo, før en helt vill ulvehunger satte inn og fikk meg tilbake til utgangspunktet. Sukk...

Dette skulle egentlig være innledningen til en post hvor jeg kartlegger mine dårlige vaner, men den innledningen ble jammen lang! Så resten av posten kommer i morgen. :)

Jeg er så trøtt!

Nå er det fem og en halv uker siden jeg hadde min Gastric Sleeve-operasjon, og om en halv uke er sykemeldingen min over. For en og en halv uke siden hentet vi hjem en valp. Jeg vet ikke om det er pga operasjonen, valpen, eller en kombinasjon av begge, men jeg er så ufattelig trøtt hele tida! Legger meg i 23-tida og står opp i 8-tida, så det burde jo egentlig være nok søvn, men for noen dager siden begynte jeg å sove en times middagslur i tillegg. Og jeg er fortsatt trøtt!

Jeg er også veldig mye tørst. Vann smaker plutselig ikke godt lengre, og jeg har noen dager nå fått i meg veldig lite væske. Det kan kanskje være litt derfor også at jeg er så trøtt, så jeg prøver å skjerpe meg. For ikke å snakke om alt mulig annet trøbbel jeg kan havne i med for lite væske i kroppen; treg mage, gallestein osv osv. Vil ikke ha!
Jeg husker hvor godt det var å stikke hodet under vasken og bare drikke i vei når man hadde trent eller bare var veldig tørst, men drikking blir ikke det samme nå. Drikker jeg for fort blir jeg jo kvalm. Så kanskje jeg har fått litt negative assosiasjoner til det? Dagene med "glugg glugg glugg glugg glugg" er dessverre over.

Ellers veide jeg 89,4 kilo i går (og i dag)! Jeg er så glad for å se 80-tallet igjen! Hehe, og nå gleder jeg meg til å legge det bak meg igjen også. :) Jeg har også endelig begynt å merke på klærne at jeg har gått ned! Buksene sagger, og genserne er løse rundt midjen. :) Men skal prøve å vente litt før jeg kjøper nye klær, det blir jo midlertidige klær uansett akkurat nå.