tirsdag 9. juni 2015

Min vekthistorie - fortsatt 14 dager til operasjonen

Jeg var på den lettere sida av normalvektig gjennom hele barndommen og ungdomstida. Jeg vet faktisk ikke hva jeg veide da jeg var 16-19. Jeg brydde meg ikke om det. Jeg hadde muskler og var fast og fin; jeg syntes kroppen min var bra nok. Ikke bare det faktisk; jeg var stolt av den!

Da jeg var 20 år innså jeg med et sjokk at jeg var 64 kilo. Det var jo altfor mye, jeg skulle jo være på 50-tallet! Det ble så min første slankekur, med kosttips og treningsvideo fra Kari Jaquesson. Jeg gikk ned til 61 kilo.

Da jeg var 21 år hadde jeg en tøff periode (skilsmisse i familen + egen helse), og gikk opp til 68 kilo.

Da jeg var 22 år ble jeg 70 kilo for første gang. Eller 69,6 da, det er jo viktig å ikke runde av når det gjelder slike tall... Jeg gjennomførte min første "slanking i gruppe"; Lev Lettere hos S.A.T.S., og klarte å gå ned til 66 kilo etter 3 måneder med lavkaloridiett og masse trening. To måneder senere hadde jeg klart å gå ned til 64 kilo (startvekta 3 år tidligere). Og det var siste gang jeg så dét tallet!

Da jeg var 23 og 24 år var jeg cirka 65 kilo, men det gikk sakte oppover igjen.

Da jeg var 25 år hadde jeg blitt 71 kilo, og ingen avrunding i hele verden kunne forandre det. Jeg prøvde og prøvde å få de av meg igjen, og karret meg ned til 67. Men et halvt år etter var jeg isteden blitt 73 kilo! Rart det der. Opplevde så et vondt brudd som sparket meg ned til 66, men det varte ikke lenge. Og et år senere:

Da jeg var 26 år hadde jeg blitt 79 kilo. Resultatet av et veldig travelt avsluttende studieår hvor jeg hadde lite tid til trening.

Da jeg var 27 år bevegde jeg meg inn på 80-tallet: 83 kilo. Jeg hadde ny jobb som jeg ble helt utslitt av, både fysisk og psykisk.

Da jeg var 28 år var jeg 86 kilo. Da bestemte jeg meg for å slutte å sjekke mer, det ble jo bare verre og verre jo mer jeg prøvde! Jeg måtte prøve å ikke være så opphengt i dette! Men det fungerte jo ikke akkurat det heller. Så...

Da jeg var 30 år var jeg 100 kilo. Siden jeg hadde bannlyst badevekta, så hadde jeg gått glipp av hele 90-tallet på veien opp...

Og her har jeg vært siden. Stabil i noen år på 95-102 kilo. Jeg har gjort noen forsøk på å snu trenden. Jeg sluttet å drikke sukkerholdig brus som tørstedrikk for fire år siden. Det ga aldri et positivt utslag på vekta, men det var selvsagt det rette å gjøre likevel. Jeg har hatt flere forsøk med lavkalori, iblandet godteri-stopp for noen måneder her og der, litt 5:2, gåturer og styrketrening. I fjor fikk jeg så vidt skimtet 93-tallet, før jeg skjøt til værs igjen. Nå er jeg rett og slett redd for å slanke meg mer, i tilfelle det blir enda verre! Hva om jeg blir 120 kilo neste gang, og så 150 kilo etter det?

Jeg husker jeg brukte dongeribukser med livvidde 28 da jeg var 19. Buksene ble større med årene, først 30, så 32, så forvandlet til svarte dressbukser, og til slutt den triste forvandlingen til tights og joggebukser.

Av og til tenker jeg "hva om jeg aldri hadde veid meg som 20-åring, hvordan hadde vekta vært i dag da?", men det er jo umulig å vite. Og det kan godt hende jeg hadde gått opp i vekt likevel, selv om det nå ser ut for meg som om jeg har jojo-et meg selv oppover.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar