Hvorfor privat? Og hvorfor Aleris? - Fortsatt 11 dager til operasjonen

Jeg valgte å kontakte private sykehus direkte, istedenfor å forsøke via fastlegen og det offentlige. Det er flere grunner til dette, og tankegangen min er/var cirka sånn:

Hvis jeg betaler det selv, så er det virkelig ingen andre som har noe de skulle ha sagt. Jeg "kaster ikke bort noens skattepenger når jeg bare kunne løftet rumpa fra sofaen og spist litt mindre isteden". My money, my business!

Jeg tror jeg ville fått operasjon gjennom det offentlige hvis jeg hadde prøvd. Men jeg har inntrykk av at hvis man går den veien, så må man enten være heldig med at man treffer de rette personene i helsevesenet, eller så må man være forberedt på å være advokat for seg selv. Mitt inntrykk av det offentlige helsevesenet, etter egen og families sykdom eller rop om hjelp, har vært at det kan være veldig tungvint å få ting gjort. Man bør være litt ekspert på forhånd, og man må være sta og bestemt på hva man vil ha. Jeg kan være sta og bestemt, men ikke på egne vegne, og jeg er nok ikke en god advokat for meg selv.

En annen grunn til å velge privat er at man slipper kø. Og, som dame i midten av 30-årene, var fremtidige barn en faktor jeg tok med i vurderingen. Burde jeg få barn først, eller få utført operasjonen først? Når jeg da kan ramse opp 1) det kan hende at min barnløshet er en følge av min overvekt, 2) graviditet kan være en helsemessig større utfordring når man er overvektig, 3) det er større sjanse for å få sunne barn når man ikke er overvektig selv, og 4) operasjoner er risikofylte. Det er litt verre å ta en slik risiko hvis man har en liten knøtt som er avhengig av en. Så da sa det seg selv i hvilken rekkefølge dette burde gjøres i. Og at jeg ikke har all verdens av tid. Dessuten har jeg vurdert for og mot operasjon i flere år, så nå som jeg har bestemt meg, er det greit å få det til når det passer for meg.

---

Jeg kontaktet fire sykehus da jeg hadde bestemt meg for operasjon; tre norske og et utenlandsk. På forhånd hadde jeg veldig godt inntrykk av det utenlandske sykehuset. Det har en super nettside, opplegget deres virker veldig bra, og prisen deres er mye lavere enn i Norge. Hvis det bare var meg som tok avgjørelsen, så hadde jeg nok gått for den.

Men! Jeg hadde samboeren med på råd, og siden man mister rettighetene til erstatning gjennom Norsk Pasienterstatning (NPE) hvis man operer i utlandet, pluss at han mente at operasjon i Norge føltes tryggere, så ble vi enige om det.

Av de norske sykehusene var det to som utfører både Gastric Bypass (GBP) og Gastric Sleeve (GS), mens det tredje primært gjør GS. Siden jeg ikke hadde bestemt meg på forhånd hvilken av operasjonene jeg ville ha, så ble dette også avgjørende; jeg ville ha hjelp til å bestemme hvilken jeg burde ta fra en kirurg som jeg følte hadde god peiling på begge.

Så da stod jeg igjen med de to største aktørene i Norge, og etter å ha lest anbefalinger fra tidligere pasienter og selvskryt på nettsiden deres om at de utfører 75 % av alle slankeoperasjoner i Norge, så ble det Aleris.