På mandag etter styrketrening dro jeg innom en restaurant og hentet take away. Det var sunn mat som jeg selvsagt ikke klarte å spise så mye av, så det var ikke så galt i seg selv. Det som føles litt galt er at jeg lurer på om det er en gammel usunn vane som jeg egentlig burde kvittet meg med. Jeg klarer ikke å se selv om det er greit eller ikke. Jeg er så lei av å spise det samme hele tida, jeg hater å lage mat, og jeg hadde lyst på noe som jeg visste var godt. Ingen av delene nødvendigvis tegn på at dette var en helt vill gjerning som burde unngås. Men jeg tror at jeg fortsatt er opphengt i mat, og at det var det som fikk meg til å dra og hente mat, og det bekymrer meg!
Så i dag, bare to dager etter, drar samboeren og jeg på matbutikken. Jeg innrømmer at jeg har hatt lyst på noe godt de siste dagene, og han sier han også er "fysen". Så vi går bort i kjeksavdelingen. Jeg finner en pakke med fire store cookies, og dobbeltsjekker med ham om han virkelig kommer til å spise tre av dem slik at jeg trygt kan spise én og bare én. Vi putter dem i vogna, og begynner å gå mot kassen. Jeg angrer allerede... Stopper, og sier jeg angrer meg. "Ok, legg dem tilbake" sier han. Jeg har egentlig lyst til å grine. Jeg har jo lov til å spise en kjeks! Eller en is! Eller hva jeg enn har lyst på. Bare jeg ikke tar helt av. Men jeg har ikke spist slike ting på tre måneder, og jeg er rett og slett vettskremt for at en kjeks i dag skal bety hamburger, cola, sjokolade og cheez doodles i morgen. :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar