Kontroll
Kontrollen gikk fint!
Jeg har tapt 46 % av overvekten min. Tallet burde være (minst) 30-40 %, så da må jeg jo si meg fornøyd. :) Jeg diskuterte litt med noen av de andre deltagerne, og folk hadde mistet alle mulige slags prosenter, og det er selvsagt fordi vi hadde forskjellig utgangspunkt. Jeg tror jeg vil se 70-tallet i løpet av neste uke en gang, og jeg kan ikke beskrive hvor oppspilt jeg er over det!
Blodtrykket mitt var fint, 120/75. Men det var egentlig fint før operasjonen også.
Og livvidden min var 93, men det visste jeg jo allerede fra forrige innveiing.
Vitaminer
Hittil har jeg tatt:
Somac: 1 tablett hver dag
D-vitamin: 2 tabletter hver dag, morgen og kveld
Multivitamin: 2 tabletter hver dag, morgen og kveld
Kalsium: 2 tabletter hver dag, morgen og kveld
B12: Sprøyte hver tredje måned
Jeg håpet på forhånd at jeg skulle få slippe D-vitamin og kalsium, men det skjedde dessverre ikke. :-/ Men alt i alt så ble jeg fornøyd likevel.
Somac: Jeg skal ta Somac (syrenøytraliserende) annenhver dag inntil jeg er tom om noen få uker. Hvis jeg da trenger mer, kontakter jeg sykehuset, men jeg tror ikke det blir nødvendig, da jeg aldri har hatt sure oppstøt.
D-vitamin: 1 tablett hver dag
Multivitamin: 1 tablett hver dag. Jeg hadde misforstått sist, og skulle visst alltid bare ha tatt en.
Kalsium: 2 tabletter hver dag. Siden resten av tablettene skal tas på morgenen, så spurte jeg veldig pent om jeg kunne ta begge tablettene på morgenen, og det var greit! Så da trenger jeg kun å forholde meg til vitaminer en gang i døgnet. :-D Jeg fant også ut at jeg har tatt feil type kalsium. Aleris anbefaler Kalsium Citrate, mens apoteket på Aleris solgte meg Kalsium med urter og greier. Vi som er opererte tar bedre opp citrat-varianten visstnok. Så det får jeg passe på når jeg går tom!
B12: Sprøyte hver tredje måned
Jern: Enten ta 1 tablett hver dag under menstruasjonen, eller en gang i uka (siden jern kan gi hard mage). Jeg kommer til gå for en dag i uka, mandag. Jern må ikke tas samtidig med kalsium, så jeg må enten ta jern senere på dagen eller... Jeg vurderer å jukse bittelittegrann og skippe kalsium på mandagene.
Kurs
Mestringskurset varte hele dagen, fra kl 11 til kl 18. Emner vi gikk gjennom var mulige komplikasjoner, vitamintilskudd, fysisk aktivitet, kosthold og psykisk helse. Vi hadde noen runder rundt bordet der alle fikk sagt hvordan det gikk og hva de syntes var bra eller vanskelig fysisk og psykisk. Mitt inntrykk var at halvparten av oss hadde fortalt om operasjonen kun til de aller nærmeste, den andre halvparten var helt åpne om operasjonen, mens én person ikke hadde sagt det til en eneste levende sjel foruten oss som var der! Ganske interessant. :) Mange av oss var enige om at vi ikke ville bli stigmatisert, men forhåpentligvis om 10 år er disse operasjonene både bedre forstått og godtatt.
Møte med tidligere pasient
En tidligere pasient som hadde blitt GBP-operert i 2009 (?) kom og pratet med oss. Hun var veldig morsom og motiverende, og utleverte seg selv på en veldig usjenert og sjarmerende måte. :) Vi fikk se før-bilder av henne, buksa hun brukte før operasjonen, og vi fikk se den plastisk opererte magen hennes.
Treningen hun hadde falt helt pladask for en stund etter operasjonen var løping. Hun hadde nå løpt halvmaraton, og anbefalte sterkt å sette seg noen gode treningsmål. Jeg ble helt rørt da hun forklarte hvor utrolig glad hun hadde vært da hun løp over målstreken på halvmaratonen; det store store smilet som hadde sprukket opp i hulk og tårer.
Hun hadde spesielt ett tips som jeg lagret i harddisken min: Ikke stopp å veie deg når du har nådd riktig vekt! Det er så fort gjort at vekta sniker seg på igjen, og det er mye lettere å stoppe en vektoppgang enn det er å gå ned!
Det var en annen ting hun sa som jeg har tenkt litt på, og som jeg snart må ta tak i og finne ut av: Hun hadde en venninne som hadde operert seg cirka samtidig. Mens vår pasient hadde holdt vekta, så hadde denne venninna lagt på seg alt sammen igjen. Venninnen var av "jeg vil teste ut hva jeg tåler"- og "hadde det ikke vært moro å spise kjempemasse godteri??!"-typen, mens vår pasient sa at hun helt ærlig ikke var fristet av "å spise all usunt mat man klarer" lengre.
Dette bekymrer meg, for jeg tenker på godteri hele tida nå! Jeg har godtesug, matsug og er fullstendig fysen. I Oslo spiste jeg en cookie fra Deli De Luca, prøvde å drikke en cola (det gikk ikke, kullsyre smaker rett og slett surt og vondt nå) og 2 dl øl. Jeg vil si det er innenfor grensen for hva som er tillatt når man er bortreist noen dager, så det er ikke det som bekymrer meg. Jeg bekymrer meg fordi jeg ikke har en plan, jeg er redd for at jeg skal begynne å spise usunt hver eneste dag og plutselig er jeg helt ute å kjøre.
De andre deltakerne
Det var veldig koselig og inspirerende å treffe de andre deltakerne.
Jeg fikk møtt ASD fra vektoperasjon.no-forumet; vi tuslet rundt i Oslo på søndag, pratet masse, spiste middag og drakk mini-øl. :)
Jeg møtte mange av de som jeg ble operert samtidig med, hun som var på rommet mitt før jeg ble operert (hun hadde syntes synd på meg sa hun!), hun som flyttet inn på rommet mitt da jeg skulle forlate sykehuset (som jeg syntes så synd på!), ei jente som var 1,58 høy (det er ikke så mange som er like lave som meg, så jeg legger veldig merke til det når det skjer!) og mange andre.
Min yngre 1,58-tvilling har trent samme kamsport som meg! :) Jeg bestemte meg for å kaste all høflighet til siden, og spurte henne hva slags vekt hun håpte på å lande på, men svaret overrasket meg! Hvis jeg ikke husker feil, så svarte hun 74-75 kilo. At hun hadde veid mindre før, men at det ikke hadde vært pent. (Jeg tror hun sa at hun hadde vært 53 kilo i en treningsnarkoman-periode.) Jeg er kun 6-7 kilo unna hennes mål, og vil helt ærlig ikke være fornøyd hvis jeg ikke klarer mer. Mitt mål er 15 kilo lavere enn hennes. Men jeg innser at selv om man er like høy som en annen person, så har man ikke nødvendigvis samme kroppsform eller benbygning eller mål rett og slett. Jeg ville ikke tenkt over denne jenta som overvektig på det stadiet hun var nå, så målet hennes var nok både fornuftig og reelt!
Det var flere av de andre deltakerne som sa at de ikke klarer å spise kjøtt lengre. Det var ei som hadde det enda verre enn meg når det gjelder lettbrus-savn; hun drikker nå 1 liter Pepsi Max hver dag, i motsetning til de 4-5 litrene hun brukte å drikke. Det var mange som ikke hadde vært i stand til å trene, og derfor hadde gått ned litt sakte. Folk hadde mye problemer med magene sine; luft, hard mage, diaré, kvalme og alt mulig. Alt i alt, så tror jeg at jeg skal være fornøyd med at jeg har det såpass bra som jeg har det. ;-) Det var flere som hadde fått seg apper og Fitbit, og så var det noen som prøvde å stole mer på kroppen sin, og ble litt stressa over app-praten. :) Det var veldig lærerikt, og jeg er glad jeg fikk det med meg.
Jeg gleder meg sånn til å treffe alle sammen i juni og se hvordan de da har det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar