Første platå

Innveiing er ikke før i morgen, men siden jeg fortsatt veier meg nesten hver dag, så vet jeg at jeg har truffet mitt første platå. Har vært veldig heldig og sluppet det tidligere, men nå står jeg midt oppi det og prøver å ikke frike ut. 

For 1,5 uke siden var jeg 1 kilo lettere enn jeg er i dag. Så begynte jeg plutselig å gå opp i vekt istedenfor jevnt ned som tidligere. Til innveiingsdagen gikk jeg opp et halvt kilo, og nå ser det ut til å bli et halvt kilo til til morgendagens innveiing.

Dette er selvsagt det motsatte av hva jeg vil! Det var fryktelig komfortabelt å gå så jevnt ned. Selv om jeg vet det er helt normalt, så dukker de gamle slanketankene opp helt automatisk. 

"Det går ikke denne gangen heller!" 

"Dette funker heller ikke!"

"Jeg kan like godt gi opp..." Men det skal jeg ikke. Fornuften får vinne over følelsene. Jeg er utrolig flink med aktivitet og mat, jeg er skikkelig stolt av meg selv! Så det er helt garantert utelukket at vektnedgangen er over! Det er "bare" et platå, og det er forhåpentligvis over snart. Jeg må kanskje gi opp noen mål jeg hadde laget oppi hodet mitt (som 60-tallet til jul), men det er greit. Jeg skulle ikke begynt med å gi meg selv tidsfrister uansett! Hvis jeg kan klare mesteparten av nedgangen innen det første året er over, så må det være bra nok. Og så må jeg prøve å huske at det er få fordeler med å gå ned raskt! Neste uke skal jeg ta målene siden det da er gått 4 måneder siden operasjonen, så jeg tror det vil trøste litt også. :-)