En gledens dag!

For to dager siden var jeg på shopping av klær til meg selv for første gang siden operasjonen, og det var en frydefull opplevelse! Dog litt dyr... Jeg er ikke så godt kjent i klesbutikkene for tida, så jeg gikk rett tilbake til min gamle flamme, H&M!

Jeg prøvde en genser som skal være litt sånn stor og romslig i M, men syntes den var litt vel romslig... Så jeg sjekket med ei som jobbet der, og hun hentet S til meg, og vi var begge enige om at den satt mye bedre! Og det var bare starten. :-D

Her er fangsten:

• Hettegenser, str M
• Dongeribukse, str 40 (litt vel trang i midjen, men ellers <3)
• Dongeribukse sleng, str 42 (passer helt perfekt nå, så blir kanskje for stor snart)
• Dongeribukse skinny, str 40 (går på, men ja, er nok litt for trang)
• Lys genser i ull, str S
• Blå genser i ull, str S
• To julekjoler, str 40
• Trang svart genser, str M
• Et par strømpebukser, str L (prøvde ikke, men jeg vet disse hoftene og lårene er hovedproblemet, så det er ikke vits i å undervurdere dem!)
• En haug med sokker og truser

Eneste jeg ikke fant var BH. Jeg prøvde 80D, og den var passe stor rundt ryggen, men koppene ble for små. Det tøt rett og slett ut her og der, og så ikke spesielt pent ut. Mine nåværende (altfor store) BHer er størrelse 85G, så en mellomting mellom D og G får det bli! Så i morgen skal jeg til "ordentlig" undertøysbutikk og kjøpe et par stykker som jeg kan bruke de neste månedene. Antageligvis/forhåpentligvis/ikke nødvendigvis forhåpentligvis/kanskje kommer jeg til å gå ned enda litt mer, slik at klær jeg kjøper nå blir muligens byttet ut igjen. Men FY FLATE for en humør-boost det var. Og det var verdt noen hundrelapper selv om jeg kanskje må gjenta dette om et halvt år! (Kreeeemt, tusenlapper takk!)

Jeg kan ikke engang begynne å forklare følelsen av å se ned på sine egne bein, enten man står eller sitter eller går, i bilen eller foran speilet eller ute på gata, og se dongeristoff som sitter pent på smale ben for første gang på ca 10 år! Det gir meg en helt overraskende vill glede inne i hjertet mitt, og jeg kjenner det presser bak øynene. Tenk at denne lille tingen kan være så viktig for meg! Er jeg egentlig litt overfladisk nå, eller kan det forklares på en annen måte? Det er fryktelig godt å være fornøyd med seg selv dere...