Tilfeldige tanker etter en uke

Bare en Fragmin-sprøyte igjen! :)

Kun en uke til stiftene skal ut! :)

Apropos stifter... Jeg så tre av sårene for første gang i går da jeg skiftet bandasjer. Fra venstre til høyre er det fem sår:
Det første, andre og femte er små, og har to stifter hver.
Sår nummer tre er inni navlen. Det vil si, inni hula ovenfor "mønsteret" i navlen. Det var litt størknet blod der, og det føltes veldig skummelt at det faktisk var inni navlen! Arrmessig blir det nok sikkert greit, og vil i motsetning til mitt gamle piercing-arr i navlen ikke vises.
Sår nummer fire er visstnok der magesekken er blitt dratt ut, og er det største. Det var tre eller fire stifter der, jeg er ikke helt sikker, jeg likte ikke å se på det. Det var litt gult og blått rundt dette såret, så det er nok der mest av julingen har foregått.
Det var en lettelse å få på bandasjene igjen! Kan ikke tro stiftene skal ut om bare en uke, hva om alt går i oppløsning og innvollene mine ramler ut?! ;)

Det blir forresten veldig godt å bli kvitt bandasjene også. Jeg har fått litt utslett her og der av dem, og det klør til tider helt infernalsk!

Apropos ting jeg ubevisst prøver å glemme og fortrenge! Jeg skrev jo en post etter operasjonen om hvordan dagen hadde vært. Jeg bruker alltid å lese poster en ekstra gang etter at jeg har publisert dem, for å sjekke for skrivefeil. Men jeg har ikke klart å gjøre det med den! Jeg ser den ligger der i lista, men jeg får meg ikke til å lese den på nytt. Det var fælt å våkne etter den operasjonen, og jeg er glad jeg fikk skrevet det ned, men jeg vil ikke gjenoppleve det.
Jeg lurer forresten på om det alltid er slik når man får narkose, eller om det er spesielt når det er en operasjon i fordøyelsessystemet. For det frister ikke for gjentagelse!
Jeg innser at jeg trodde delen på sykehuset ville være helt greit. Jeg har kun hatt ett lite inngrep før, uten narkose, og da fikk jeg "likeglad-sprøyte" og hadde virkelig the time of my life. Den sprøyta fikk meg til å kose meg! Jeg følte meg varm og trygg, og verden var lys og vakker. ;)
I følge noen av de andre jeg ble operert samme dag som, så gir de ikke beroligende eller "likeglad" på Aleris, for at man skal komme seg raskere etter operasjonen, og det høres jo fornuftig ut. Opp og gå og drikke for å få i gang systemet heller enn å ha en behagelig euforisk rus. ;) Men fysj, det var ikke noe moro...

Jeg har fortsatt denne merkelige sulten, men den virker litt roligere siden jeg kom hjem (og har spist bedre?).

Å få i seg proteiner er overraskende vanskelig!!! Pulveret er ikke så diskret som jeg håpte på på forhånd. Og hvis jeg har ett egg i 1 dl suppe, så er ikke suppa flytende lengre. Hvis man har to spiseskjeer MagerOst i 1 dl suppe, så blir den suppa utrolig mektig. Så siden mengdene blir så små, så må mengden som tilsettes justeres ned også. Proteindrikker blir jeg kvalm og dårlig av. Osv.
Om jeg ikke klarer 60 g protein nå i starten, så er det selvsagt dumt. Men går det ikke, så går det ikke. Og så lenge jeg fortsetter å ha fokus på det, slik at det blir bedre når jeg begynner med mos og ordentlig mat, så skal jeg nok klare å både bevare og bygge litt muskler vil jeg tro. :)

Mengder jeg har fått i meg den siste uka: 20-35 g protein, 250-500 kalorier og 15-18 dl væske per dag.