Mål - 12 dager til operasjonen

Nå som jeg har prøvd å bremse mine egne forventninger gjennom å være realistisk, så er det på tide å sette noen mål. Noen realistiske mål, og noen drømmemål!

Mål

Hvis jeg helt til slutt lander på rød, så vil jeg ikke være sikker på at dette var en smart bruk av 98.000 kroner. Hvordan kan jeg spise så lite og fortsatt holde på vekta?
Gul. Jeg må nesten være fornøyd med gul! Jeg ville ikke vært fornøyd med gul for 10 år siden. Men gul er tross alt mye bedre enn hvordan det er nå. Gul er verdt pengene, men jeg må nok jobbe litt med hodet mitt og innstillingen min for å bli fornøyd.
Grønn... Hvis jeg lander på grønn, så kommer jeg nesten ikke til å tro det: Jeg kan nesten ikke forestille meg livet som grønn!

Mål 1: 90 kg - blir jeg lettere enn dette er jeg lettere enn samboeren. Oppnådd 03.08.15.
Mål 2: 87 kg - 35 i BMI. Oppnådd 17.08.15.
Mål 3: 80 kg - 50 % av overvekt borte. Oppnådd 5.10.15.
Mål 4: 75 kg - 30 i BMI. Oppnådd 23.11.15.
Mål 5: 69 kg - 80 % av overvekt borte. Jeg vil være litt tøff i trynet, kravstor og ambisiøs, og si at dette er minstekravet mitt!
Mål 6: 62 kg - 25 i BMI. Hvis jeg skulle klare å komme under 62 kg, så blir dette min nye øvre "advarsel"-grense.
Mål 7: 58 kg - 50-tallet. 4 kilo å gå på i forhold til BMI. Fullstendig latterlig urealistisk.
55 kg - Nedre "advarsel"-grense. Hvis jeg begynner å fantasere om tall under 55, da tror jeg at jeg bør prate med noen, for da har nok dette gått meg til hodet.

Hva mener jeg med "advarsel"-grenser?
Når jeg får stabilisert meg, la oss si etter 2 år, så tenkte jeg det ville være lurt å sette en slags grense 3-5 kg opp fra hva jeg er da. Hvis jeg går over denne grensen, så er det mulig jeg er ute av kontroll. Jeg må da tenke over ting, justere, og eventuelt søke profesjonell veiledning.

Da jeg først bestemte meg for Gastric Sleeve, trodde jeg at den var litt treigere enn Gastric Bypass i starten. At vektnedgangen ville ta to år, før det stabiliserte seg. Jeg så på dette som positivt. Kanskje det ville bli enklere å få huden til å henge med, kanskje det ikke ville virke så drastisk på folk rundt meg. Og jeg har det da ikke travelt.
Det er mulig det var slik tidligere, men metoden er blitt videre utviklet med tiden; de fjerner blant annet mer av magesekken nå enn de pleide å gjøre for fem år siden. Så vektnedgangen vil antageligvis skje det første året, og resultatet etter det første året vil si mye om sluttresultatet, i kilo. Så bør man vente enda ett år for å se hvordan det blir med huden.

Det står på siden til Aleris at de antar at 50 % av de som er slankeopererte vil etterhvert velge å gjøre noe med løs hud. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om dette. Fakta er at akkurat som klær blir for store, så blir huden det også. Den har muligens evnen til å trekke seg litt sammen, men den har nok grenser også. Jeg er åpen for at det kanskje blir noe jeg må tenke over, men jeg skal vente minst to år!